Det er mandag 16 juni, 2008. Klokken er 09.40, og jeg har akkurat kommet hjem fra skolen. I dag skulle vi få vite om vi hadde kommet opp, eller ikke kommet opp til
muntlig eksamen.
Jeg befinner meg i Aulaen, jeg sitter på en av de øverste radene oppe til høyre. En sverm av folk strømmer inn entrè-døren, spente på hva som skal skje videre. Når alle har satt seg på gulv, stoler og det som er, steller en mann i rød tee seg midt på gulvet. Midt i spotlighten. All mumlingen stopper med ett, og mannen griper mikrofonen og hever røsten: "Bla. Bla, blablabla, blablablabla, blaa." Jeg er i en helt annen verden, og hører ikke et kvekk av hva han sier. Jeg ser ned på hendene mine. De er klamme. Jeg er nervøs.
Nervøs for hva da? For å sitte med naturfagsboken i fanget i tre dager? Pugge hver side, tekst, linje, ord til jeg kan det utenat 48 timer etterpå? Det var snakk om sommer eller
skole, himmel eller
helvete, liv eller
død.
2.- og 3.-klassinger ropes opp først. Mannen på gulvet snakker som en robot, en Duracell-kanin uten like. "Norsk... Spansk... Geografi... " Etter mange utropte navn og fag, og en rekke banneord fra publikum, går vi videre til 2.byggfag. 7 elever fra bygg er kommet opp i samfunnsfag. Elevene med hammer og sag roper og hoier, og torden bryter løs i folkemengden. Mannen avbryter straks det hele; "Og!..." Han venter et par sekunder før han avslutter setningen med å si: "og til resten av dere:.. god sommerferie!"
Det ble
sommer, det ble
himmel, og det ble
liv.
Jeg kom ikke opp.