Middagen er servert

Lange skoledager er kjipt, men de lange gjør de korte så mye bedre! Etter skolen, en sommerdag i April, tok vi turen til Casa de Karoline. Middag må man jo ha, men hva skulle vi finne på i dag da mon tro? Noe nytt, noe godt, noe usmakt.. Noe bra! Og bra ble det! Ok, kanskje ikke like godt som mye annet, men godt. Vi skulle være flinke piker, og flinke piker vi var. Jaja, kanskje ikke den mest avanserte matretten, men avansert nok for pizza-stekere. Middagen var og ble: OMELET DU FROMAGE, eller osteomelett om det klinger bedre.
Ingrediens:
4 egg, vann, krydder, skinke, ett stk. flinke piker, og mange stk. sprell.

Vårprosjekt: QUEEN

En konge verdig

Kongen takket nei til innbydelsen, men musikklinja på Stange videregående skole serverte en forrykende showkonsert for full sal. Et show som ville gjort enhver konge til en verdig tilskuer.

Konserten «A Royal Night - STAVIS gjør QUEEN», ble fyrt i gang med slageren «We will rock you». Vokalist Johanne Margrethe Kippersund Nesdal frontet introen som skulle bli starten til to timer med eksperimentering og gjenskaping av gamle, kjente låter fra den berømte rockegruppa Queen. Låter som «Killer queen», «Under pressure» og «Bohemian rhapsody», fulgte på i jevnt tempo.

QUEEN har gått en grensesprengende veg for artister verden over. De er mest kjent for sin eksperimentering innenfor forskjellige sjangere og de var store innenfor 70- og 80- tallets internasjonale pop- og rockescene. Det er klart musikklinja satset stort da de valgte å representere vokalisten Freddie Mercury og bandet.Stolradene hos publikum gynget i takt med musikken og det var få rockeføtter som fikk hvile, både hos unge og gamle. For dem som vokste opp med rockegruppen Queen fikk de gjenoppleve ungdommen, med nye impulser fra de kreative sjelene på scenen. Den eldre delen av publikum sang fornøyelig med, og de unge nøt det like mye. Musikklinja på Stange klarte det få klarer; å tilfredsstille alle aldersgrupper.


DET ER BLITT en tradisjon at musikklinja på Stange videregående skole arrangerer en vårkonsert. En konsert der de på tvers av klassetrinnene deltar med sine instrument og sangstemmer. Hver gang er det avgangselevene som står for regien. Denne konserten begynte de allerede å planlegge i høst, og etter nyttår har det vært full fokus på innstudering og øving i orkester, band og kor for elevene på alle tre trinnene. Det er skoleelever som står for showet, men det er tydelig at det ikke er av ren skoleplikt de gjør dette. Det var latter, kostymer, engasjement og sang som smittet over på publikum. Det var scenedeltakere som hadde det gøy, og som ga av seg selv, fra hjertet.


DET VAR UTSOLGT for billetter til premièren fredag allerede dager i forvegen. Show, humor og dans ble belønnet med godmodig latter og elevene måtte bukke både to og tre ganger til stående applaus. Lørdag kveld er det førstemann til mølla for å få kapret billetter til de to siste konsertene som blir framført av framtidens musikere.





- Hamar Arbeiderblad

Det første videregående møte

Jeg plasserer høyre fot på den sprukne asfalten. En egen lukt som av dau pølse slår imot meg idet jeg går ut av skolebussen. Framfor meg ligger et flatt, blått og brunt legoklosslignende byggverk: Stange videregående skole. Min nye verden de neste tre årene.

"Vælkømmin tel Stange". En stemme gjennomborer den intense summingen. En person i rutete, utvaska flanellskjorte vinker oss sammen og deler oss inn i grupper. Omvisning. En blond motebevisst jente fra andre klasse studiespesialiserende skal følge oss rundt i bygget. Rundt oss vrimler det med elever i alle størrelser og former, en og annen lærer lister seg også rundt og smiler til de han tror han kjenner. Første stoppested er kantina.

Vel, bedre enn den jeg tidligere er vant med, tenker jeg.

Alle elevene flokker seg rundt kantinedisken. Folk skuer på hverandre, og jeg merker jeg blir litt nervøs. Nervøsiteten forsvinner helt når jeg retter blikket mot kantinedama. "Hei!", sier hun med et bredt smil. "Det blir 5 kroner." Hendene mine er klamme. Jeg ser ned. Jeg innser det faktum at jeg holder i et rundstykke. Jeg bytter rundstykket med femkronestykket fra lomma, og rekker ut hånda. Dette var da ikke så ille?

Vi passerer den "forbudte" sonen: Byggfagavdelingen. Her er det få andre enn byggfagelever som tør gå inn. Tungt bevæpnede byggfaggutter med hammer og sag sitter ved stambordet i kantina. Ballerinaene fra danselinja tåspisser forbi, og gutta på bygg hever blikket mot skjønnhetene i strutteskjørt.

Turen går videre til et musikkens verden. En verden mellom himmel og jord. Ja, kanskje litt nærmere himmelen om jeg tenker meg om. Noter og unoter flyr rundt som ville fugler i en dyrepark. Folk med instrumentkasser på ryggen virrer rundt, og nydelig sang og spill oser ut fra øvingsrommene. En avslappende følelse stryker gjennom meg som et stjerneskudd på nattehimmelen. Følelsen blir plutselig avbrutt når jeg oppdager klesstilen et flertall av elevene har. Jeg sperrer øynene opp. Brun, gul, grønn og lilla bekledning, kombinert med et par fargesprakende sko som åpenbart er plukket ut fra 80-tallets kolleksjon.

Plutselig ser jeg alle de andre på omvisningen strømmer mot døren som leder til murtrappen til andre etasje. Jeg iler etter.

Her er ungdommens råskap over, her har de eldre tatt over herredømmet. Administrasjonen og lærerarbeidsplassene ligger her. Det er her alles fremtidsmuligheter og umuligheter blir laget og lagret: Karakterene fra den videregående skolegangen. Lukten av sterk Ali-kaffe river meg i nesa. Høye skikkelser med autoritet og langvarig utdannelse vandrer seriøst i gangene. Blandt disse føler jeg meg plutselig mindre intelligent - men samtidig glad for at jeg fortsatt har hår på hodet. Jeg trekker på smilebåndet. Gruppa endrer kurs, vi beveger oss ned til første etasje igjen.

Jeg får øye på et fascinerende maleri på veggen, og oppdager straks at jeg har mistet resten av gjengen. En elektrisk spenning - en følelse av panikk sprer seg ut i kroppen. Plutselig får jeg ytterdøren i sikte. Jeg forlater skolebygningen, mitt nye hjem de neste tre årene, og setter venstre fot på den sprukne asfalten. Ut av sprekken titter hodet til en liten løvetann opp. Den friske brisen rusker litt i håret mitt. Den første dagen i mitt nye liv er over. Jeg smiler til meg selv og til noen jeg har blitt kjent med, finner et ledig sete på skolebussen og lener meg tilfreds tilbake.

- Astrid, Karl Thomas, Thea